Påske og Johannes

John slår seg ned. Ved siden av ham kvinnen i rosé med hatt på størrelse med en trapes. Det er påske og Johann har vært ute i parken i en time for å finne det lovede påskeegget. Han har hørt at det er andre konkurrenter, men han har ikke møtt noen ennå. Han vet ikke engang om overraskelsen faktisk er et egg.

Parken fylles og tømmes og Johann begynner sakte å bli sliten. Han spiste bare frokost og dro. Han tenkte heller ikke på å ta med noe å drikke. Bena hans vil gjerne være høyt og føttene ute av skoene. Men hver gang han vil starte veien hjem, er det noe som fanger oppmerksomheten hans.

For et øyeblikk siden var det kvinnen med trapesen på hodet, nå er det en person i kanindrakt som holder to barn. Han følger de tre som en selvfølge til de har forsvunnet bak et tykt eiketre og så faller blikket hans på et gigantisk egg som står midt på plenen. Den stiger minst fem meter til himmelen og skinner snøhvit i middagssolen. Johann nærmer seg sakte mens spyttet i munnen hans ikke lenger vil adlyde ham. Blikket hans fester seg til tingen. Det er påske.

Han begynner nesten å snike seg de siste meterne, som om han er redd for at egget kan stikke av. Han stopper brått, hørte han ikke bare lyder som kom fra innsiden av egget? Nå skiller ti skritt ham og en hes fnising høres umiskjennelig... Og så en heidundrende, en jubel!

Og Johann….. tårer renner nedover ansiktet hans av latter, overkroppen vugger som en sving mens han slår seg på lårene av glede. På vei hjem underholder han forbipasserende fordi han ikke kan slutte å le.

Bilder brukt:

Mann med ingefærskjegg iført fargerike klær og holder påskeegg av @wayhomestudio